publicerad: 2015
universalspråk
uni·vers·al|språk
substantiv
~et; pl. ~ universal- språk
Singular | |
---|---|
ett universalspråk | obestämd form |
ett universalspråks | obestämd form genitiv |
universalspråket | bestämd form |
universalspråkets | bestämd form genitiv |
Plural | |
universalspråk | obestämd form |
universalspråks | obestämd form genitiv |
universalspråken | bestämd form |
universalspråkens | bestämd form genitiv |