publicerad: 2015
universalspråk
uni·vers·al|språk
substantiv
~et; pl. ~ universal- språk
| Singular | |
|---|---|
| ett universalspråk | obestämd form |
| ett universalspråks | obestämd form genitiv |
| universalspråket | bestämd form |
| universalspråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| universalspråk | obestämd form |
| universalspråks | obestämd form genitiv |
| universalspråken | bestämd form |
| universalspråkens | bestämd form genitiv |


