publicerad: 2015
uppesittare
uppe|sitt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sittarna uppesittande
| Singular | |
|---|---|
| en uppesittare | obestämd form |
| en uppesittares | obestämd form genitiv |
| uppesittaren | bestämd form |
| uppesittarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppesittare | obestämd form |
| uppesittares | obestämd form genitiv |
| uppesittarna | bestämd form |
| uppesittarnas | bestämd form genitiv |


