publicerad: 2015
uppfart
upp|fart
substantiv
~en ~er • till fart 3
| Singular | |
|---|---|
| en uppfart | obestämd form |
| en uppfarts | obestämd form genitiv |
| uppfarten | bestämd form |
| uppfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppfarter | obestämd form |
| uppfarters | obestämd form genitiv |
| uppfarterna | bestämd form |
| uppfarternas | bestämd form genitiv |


