publicerad: 2015
uppflyttning
upp|flytt·ning
substantiv
~en ~ar • till flytta upp
| Singular | |
|---|---|
| en uppflyttning | obestämd form |
| en uppflyttnings | obestämd form genitiv |
| uppflyttningen | bestämd form |
| uppflyttningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppflyttningar | obestämd form |
| uppflyttningars | obestämd form genitiv |
| uppflyttningarna | bestämd form |
| uppflyttningarnas | bestämd form genitiv |


