publicerad: 2015
uppkomling
upp|kom·ling
substantiv
~en ~ar • okultiverad person som kommit sig upp i samhället
| Singular | |
|---|---|
| en uppkomling | obestämd form |
| en uppkomlings | obestämd form genitiv |
| uppkomlingen | bestämd form |
| uppkomlingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppkomlingar | obestämd form |
| uppkomlingars | obestämd form genitiv |
| uppkomlingarna | bestämd form |
| uppkomlingarnas | bestämd form genitiv |


