publicerad: 2015
uppkäftighet
upp|käft·ig·het
substantiv
~en uppkäftig
| Singular | |
|---|---|
| en uppkäftighet | obestämd form |
| en uppkäftighets | obestämd form genitiv |
| uppkäftigheten | bestämd form |
| uppkäftighetens | bestämd form genitiv |


