publicerad: 2015
uppsökare
upp|sök·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sökarna • t.ex. inom socialtjänsten
Singular | |
---|---|
en uppsökare | obestämd form |
en uppsökares | obestämd form genitiv |
uppsökaren | bestämd form |
uppsökarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
uppsökare | obestämd form |
uppsökares | obestämd form genitiv |
uppsökarna | bestämd form |
uppsökarnas | bestämd form genitiv |