publicerad: 2015
uppsökare
upp|sök·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sökarna • t.ex. inom socialtjänsten
| Singular | |
|---|---|
| en uppsökare | obestämd form |
| en uppsökares | obestämd form genitiv |
| uppsökaren | bestämd form |
| uppsökarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppsökare | obestämd form |
| uppsökares | obestämd form genitiv |
| uppsökarna | bestämd form |
| uppsökarnas | bestämd form genitiv |


