publicerad: 2015
upptorning
upp|torn·ing
substantiv
~en ~ar • av is; till torna upp sig
| Singular | |
|---|---|
| en upptorning | obestämd form |
| en upptornings | obestämd form genitiv |
| upptorningen | bestämd form |
| upptorningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upptorningar | obestämd form |
| upptorningars | obestämd form genitiv |
| upptorningarna | bestämd form |
| upptorningarnas | bestämd form genitiv |


