publicerad: 2015
upptåg
upp|tåg
substantiv
~et; pl. ~ • skämt, påhitt
| Singular | |
|---|---|
| ett upptåg | obestämd form |
| ett upptågs | obestämd form genitiv |
| upptåget | bestämd form |
| upptågets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upptåg | obestämd form |
| upptågs | obestämd form genitiv |
| upptågen | bestämd form |
| upptågens | bestämd form genitiv |


