publicerad: 2015
uraffär
ur|af·fär
substantiv
~en ~er • till 2ur affär 1
| Singular | |
|---|---|
| en uraffär | obestämd form |
| en uraffärs | obestämd form genitiv |
| uraffären | bestämd form |
| uraffärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uraffärer | obestämd form |
| uraffärers | obestämd form genitiv |
| uraffärerna | bestämd form |
| uraffärernas | bestämd form genitiv |


