publicerad: 2015
uraktlåtenhet
ur·akt|låten·het
substantiv
~en uraktlåta
| Singular | |
|---|---|
| en uraktlåtenhet | obestämd form |
| en uraktlåtenhets | obestämd form genitiv |
| uraktlåtenheten | bestämd form |
| uraktlåtenhetens | bestämd form genitiv |


