publicerad: 2015
urmakeri
ur|mak·eri
[‑eri´ el. u`r‑]
substantiv
~et ~er 1ur -makeri
| Singular | |
|---|---|
| ett urmakeri | obestämd form |
| ett urmakeris | obestämd form genitiv |
| urmakeriet | bestämd form |
| urmakeriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urmakerier | obestämd form |
| urmakeriers | obestämd form genitiv |
| urmakerierna | bestämd form |
| urmakeriernas | bestämd form genitiv |


