publicerad: 2015
utbetalare
ut|be·tal·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑betalarna utbetala
| Singular | |
|---|---|
| en utbetalare | obestämd form |
| en utbetalares | obestämd form genitiv |
| utbetalaren | bestämd form |
| utbetalarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utbetalare | obestämd form |
| utbetalares | obestämd form genitiv |
| utbetalarna | bestämd form |
| utbetalarnas | bestämd form genitiv |


