publicerad: 2015
utesovare
ute|sov·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sovarna • uteliggare
| Singular | |
|---|---|
| en utesovare | obestämd form |
| en utesovares | obestämd form genitiv |
| utesovaren | bestämd form |
| utesovarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utesovare | obestämd form |
| utesovares | obestämd form genitiv |
| utesovarna | bestämd form |
| utesovarnas | bestämd form genitiv |


