publicerad: 2015
utespelare
ute|spel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spelarna • särsk. i mots. till målvakt
| Singular | |
|---|---|
| en utespelare | obestämd form |
| en utespelares | obestämd form genitiv |
| utespelaren | bestämd form |
| utespelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utespelare | obestämd form |
| utespelares | obestämd form genitiv |
| utespelarna | bestämd form |
| utespelarnas | bestämd form genitiv |


