publicerad: 2015
utförbarhet
ut|för·bar·het
substantiv
~en utförbar
| Singular | |
|---|---|
| en utförbarhet | obestämd form |
| en utförbarhets | obestämd form genitiv |
| utförbarheten | bestämd form |
| utförbarhetens | bestämd form genitiv |


