publicerad: 2015
utgångsläge
ut·gångs|läge
substantiv
~t ~n • till utgång 2 läge
| Singular | |
|---|---|
| ett utgångsläge | obestämd form |
| ett utgångsläges | obestämd form genitiv |
| utgångsläget | bestämd form |
| utgångslägets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utgångslägen | obestämd form |
| utgångslägens | obestämd form genitiv |
| utgångslägena | bestämd form |
| utgångslägenas | bestämd form genitiv |


