publicerad: 2015
utropare
ut|rop·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑roparna • särsk. till utropa 3
| Singular | |
|---|---|
| en utropare | obestämd form |
| en utropares | obestämd form genitiv |
| utroparen | bestämd form |
| utroparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utropare | obestämd form |
| utropares | obestämd form genitiv |
| utroparna | bestämd form |
| utroparnas | bestämd form genitiv |


