publicerad: 2015
utsprång
ut|språng
substantiv
~et; pl. ~ • utskjutande del t.ex. av byggnad
| Singular | |
|---|---|
| ett utsprång | obestämd form |
| ett utsprångs | obestämd form genitiv |
| utsprånget | bestämd form |
| utsprångets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utsprång | obestämd form |
| utsprångs | obestämd form genitiv |
| utsprången | bestämd form |
| utsprångens | bestämd form genitiv |


