publicerad: 2015
uttröttbarhet
ut|trött·bar·het
substantiv
~en uttröttbar
| Singular | |
|---|---|
| en uttröttbarhet | obestämd form |
| en uttröttbarhets | obestämd form genitiv |
| uttröttbarheten | bestämd form |
| uttröttbarhetens | bestämd form genitiv |


