publicerad: 2015
vapenbrott
vapen|brott
substantiv
~et; pl. ~ vapen 1 brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett vapenbrott | obestämd form |
| ett vapenbrotts | obestämd form genitiv |
| vapenbrottet | bestämd form |
| vapenbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vapenbrott | obestämd form |
| vapenbrotts | obestämd form genitiv |
| vapenbrotten | bestämd form |
| vapenbrottens | bestämd form genitiv |


