publicerad: 2015
vargtjut
varg|tjut
substantiv
~et; pl. ~ varg 1 tjuta
| Singular | |
|---|---|
| ett vargtjut | obestämd form |
| ett vargtjuts | obestämd form genitiv |
| vargtjutet | bestämd form |
| vargtjutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vargtjut | obestämd form |
| vargtjuts | obestämd form genitiv |
| vargtjuten | bestämd form |
| vargtjutens | bestämd form genitiv |


