publicerad: 2015
venhavre
ven|havre
substantiv
~n • ett gräs; till ven 2
| Singular | |
|---|---|
| en venhavre | obestämd form |
| en venhavres | obestämd form genitiv |
| venhavren | bestämd form |
| venhavrens | bestämd form genitiv |


