publicerad: 2015
vesir
ves·ir
[‑i´r]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: en hög ämbetsman i muslimska länder
| Singular | |
|---|---|
| en vesir | obestämd form |
| en vesirs | obestämd form genitiv |
| vesiren | bestämd form |
| vesirens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vesirer | obestämd form |
| vesirers | obestämd form genitiv |
| vesirerna | bestämd form |
| vesirernas | bestämd form genitiv |


