publicerad: 2015
vidrighet
vidr·ig·het
substantiv
~en ~er • till vidrig 1
| Singular | |
|---|---|
| en vidrighet | obestämd form |
| en vidrighets | obestämd form genitiv |
| vidrigheten | bestämd form |
| vidrighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vidrigheter | obestämd form |
| vidrigheters | obestämd form genitiv |
| vidrigheterna | bestämd form |
| vidrigheternas | bestämd form genitiv |


