publicerad: 2015
villafastighet
villa|fast·ig·het
substantiv
~en ~er 1villa 1,2 fastighet
| Singular | |
|---|---|
| en villafastighet | obestämd form |
| en villafastighets | obestämd form genitiv |
| villafastigheten | bestämd form |
| villafastighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| villafastigheter | obestämd form |
| villafastigheters | obestämd form genitiv |
| villafastigheterna | bestämd form |
| villafastigheternas | bestämd form genitiv |


