publicerad: 2015
viltspegel
vilt|spegel
substantiv
~n ‑speglar • vid väg, för att hindra vilda djur att ta sig ut på vägen
| Singular | |
|---|---|
| en viltspegel | obestämd form |
| en viltspegels | obestämd form genitiv |
| viltspegeln | bestämd form |
| viltspegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| viltspeglar | obestämd form |
| viltspeglars | obestämd form genitiv |
| viltspeglarna | bestämd form |
| viltspeglarnas | bestämd form genitiv |


