publicerad: 2015
virvel
virvel
substantiv
~n virvlar • okontrollerade mest cirkelformiga rörelser i vätska el. gas
| Singular | |
|---|---|
| en virvel | obestämd form |
| en virvels | obestämd form genitiv |
| virveln | bestämd form |
| virvelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| virvlar | obestämd form |
| virvlars | obestämd form genitiv |
| virvlarna | bestämd form |
| virvlarnas | bestämd form genitiv |


