publicerad: 2015
vresighet
vres·ig·het
substantiv
~en • särsk. till vresig 2
| Singular | |
|---|---|
| en vresighet | obestämd form |
| en vresighets | obestämd form genitiv |
| vresigheten | bestämd form |
| vresighetens | bestämd form genitiv |


