publicerad: 2015
våldsman
vålds|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen våld 1man 1
| Singular | |
|---|---|
| en våldsman | obestämd form |
| en våldsmans | obestämd form genitiv |
| våldsmannen | bestämd form |
| våldsmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| våldsmän | obestämd form |
| våldsmäns | obestämd form genitiv |
| våldsmännen | bestämd form |
| våldsmännens | bestämd form genitiv |


