publicerad: 2015
yrkespolitiker
yrk·es|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till yrke 2 politiker
| Singular | |
|---|---|
| en yrkespolitiker | obestämd form |
| en yrkespolitikers | obestämd form genitiv |
| yrkespolitikern | bestämd form |
| yrkespolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yrkespolitiker | obestämd form |
| yrkespolitikers | obestämd form genitiv |
| yrkespolitikerna | bestämd form |
| yrkespolitikernas | bestämd form genitiv |


