publicerad: 2015
yvighet
yv·ig·het
substantiv
~en ~er yvig
| Singular | |
|---|---|
| en yvighet | obestämd form |
| en yvighets | obestämd form genitiv |
| yvigheten | bestämd form |
| yvighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yvigheter | obestämd form |
| yvigheters | obestämd form genitiv |
| yvigheterna | bestämd form |
| yvigheternas | bestämd form genitiv |


