publicerad: 2015
återlösare
åter|lös·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑lösarna återlösning
| Singular | |
|---|---|
| en återlösare | obestämd form |
| en återlösares | obestämd form genitiv |
| återlösaren | bestämd form |
| återlösarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återlösare | obestämd form |
| återlösares | obestämd form genitiv |
| återlösarna | bestämd form |
| återlösarnas | bestämd form genitiv |


