publicerad: 2015
återremiss
åter|re·miss
substantiv
~en ~er • till remiss 1,2 åter
| Singular | |
|---|---|
| en återremiss | obestämd form |
| en återremiss | obestämd form genitiv |
| återremissen | bestämd form |
| återremissens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återremisser | obestämd form |
| återremissers | obestämd form genitiv |
| återremisserna | bestämd form |
| återremissernas | bestämd form genitiv |


