publicerad: 2015
återtåg
åter|tåg
substantiv
~et; pl. ~ • tillbakadragande, reträtt; till 1tåg 2: arméns återtåg
| Singular | |
|---|---|
| ett återtåg | obestämd form |
| ett återtågs | obestämd form genitiv |
| återtåget | bestämd form |
| återtågets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återtåg | obestämd form |
| återtågs | obestämd form genitiv |
| återtågen | bestämd form |
| återtågens | bestämd form genitiv |


