publicerad: 2015
ämbetsrum
ämbets|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men ämbete 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett ämbetsrum | obestämd form |
| ett ämbetsrums | obestämd form genitiv |
| ämbetsrummet | bestämd form |
| ämbetsrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ämbetsrum | obestämd form |
| ämbetsrums | obestämd form genitiv |
| ämbetsrummen | bestämd form |
| ämbetsrummens | bestämd form genitiv |


