publicerad: 2015
ärevarv
äre|varv
substantiv
~et; pl. ~ • på idrottsplats, av segrare i tävling: springa ett ärevarv
| Singular | |
|---|---|
| ett ärevarv | obestämd form |
| ett ärevarvs | obestämd form genitiv |
| ärevarvet | bestämd form |
| ärevarvets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ärevarv | obestämd form |
| ärevarvs | obestämd form genitiv |
| ärevarven | bestämd form |
| ärevarvens | bestämd form genitiv |


