publicerad: 2015
ärkeskurk
ärke|skurk
substantiv
~en ~ar • till ärke- 2 skurk
| Singular | |
|---|---|
| en ärkeskurk | obestämd form |
| en ärkeskurks | obestämd form genitiv |
| ärkeskurken | bestämd form |
| ärkeskurkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ärkeskurkar | obestämd form |
| ärkeskurkars | obestämd form genitiv |
| ärkeskurkarna | bestämd form |
| ärkeskurkarnas | bestämd form genitiv |


