publicerad: 2015
ätt
ätt
substantiv
~en ~er • släkt – I sammansättn. ätt-, ätte-, ngn gång ättar-.
| Singular | |
|---|---|
| en ätt | obestämd form |
| en ätts | obestämd form genitiv |
| ätten | bestämd form |
| ättens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ätter | obestämd form |
| ätters | obestämd form genitiv |
| ätterna | bestämd form |
| ätternas | bestämd form genitiv |


