publicerad: 2015
äventyrare
ävent·yr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. äventyrarna äventyra
| Singular | |
|---|---|
| en äventyrare | obestämd form |
| en äventyrares | obestämd form genitiv |
| äventyraren | bestämd form |
| äventyrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| äventyrare | obestämd form |
| äventyrares | obestämd form genitiv |
| äventyrarna | bestämd form |
| äventyrarnas | bestämd form genitiv |


