publicerad: 2015
örnunge
örn|unge
substantiv
~n ‑ungar örn unge 1
| Singular | |
|---|---|
| en örnunge | obestämd form |
| en örnunges | obestämd form genitiv |
| örnungen | bestämd form |
| örnungens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| örnungar | obestämd form |
| örnungars | obestämd form genitiv |
| örnungarna | bestämd form |
| örnungarnas | bestämd form genitiv |


