publicerad: 2015
öronben
ör·on|ben
substantiv
~et; pl. ~ öra ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett öronben | obestämd form |
| ett öronbens | obestämd form genitiv |
| öronbenet | bestämd form |
| öronbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| öronben | obestämd form |
| öronbens | obestämd form genitiv |
| öronbenen | bestämd form |
| öronbenens | bestämd form genitiv |


