publicerad: 2015
öronvittne
ör·on|vittne
substantiv
~t ~n • person som hört ngt t.ex. ett viktigt samtal
Singular | |
---|---|
ett öronvittne | obestämd form |
ett öronvittnes | obestämd form genitiv |
öronvittnet | bestämd form |
öronvittnets | bestämd form genitiv |
Plural | |
öronvittnen | obestämd form |
öronvittnens | obestämd form genitiv |
öronvittnena | bestämd form |
öronvittnenas | bestämd form genitiv |