publicerad: 2015
örtug
örtug
[ö`rtug långt u]
substantiv
~en ~ar • ett äldre nordiskt mynt
| Singular | |
|---|---|
| en örtug | obestämd form |
| en örtugs | obestämd form genitiv |
| örtugen | bestämd form |
| örtugens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| örtugar | obestämd form |
| örtugars | obestämd form genitiv |
| örtugarna | bestämd form |
| örtugarnas | bestämd form genitiv |


