publicerad: 2015
överbetyg
över|be·tyg
substantiv
~et; pl. ~ • mer än godkänt betyg
| Singular | |
|---|---|
| ett överbetyg | obestämd form |
| ett överbetygs | obestämd form genitiv |
| överbetyget | bestämd form |
| överbetygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överbetyg | obestämd form |
| överbetygs | obestämd form genitiv |
| överbetygen | bestämd form |
| överbetygens | bestämd form genitiv |


