publicerad: 2015
överbevisning
över|be·vis·ning
substantiv
~en ~ar överbevisa
| Singular | |
|---|---|
| en överbevisning | obestämd form |
| en överbevisnings | obestämd form genitiv |
| överbevisningen | bestämd form |
| överbevisningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överbevisningar | obestämd form |
| överbevisningars | obestämd form genitiv |
| överbevisningarna | bestämd form |
| överbevisningarnas | bestämd form genitiv |


