publicerad: 2015
överinstans
över|in·stans
substantiv
~en ~er • ⟨jur.⟩ 1över 2 instans
| Singular | |
|---|---|
| en överinstans | obestämd form |
| en överinstans | obestämd form genitiv |
| överinstansen | bestämd form |
| överinstansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överinstanser | obestämd form |
| överinstansers | obestämd form genitiv |
| överinstanserna | bestämd form |
| överinstansernas | bestämd form genitiv |


