publicerad: 2015
överkommendant
över|kom·mend·ant
substantiv
~en ~er 1över 2 kommendant
| Singular | |
|---|---|
| en överkommendant | obestämd form |
| en överkommendants | obestämd form genitiv |
| överkommendanten | bestämd form |
| överkommendantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överkommendanter | obestämd form |
| överkommendanters | obestämd form genitiv |
| överkommendanterna | bestämd form |
| överkommendanternas | bestämd form genitiv |


