publicerad: 2015
åkomma
å|komma
substantiv
~n åkommor • lindrig sjukdom, krämpa
| Singular | |
|---|---|
| en åkomma | obestämd form |
| en åkommas | obestämd form genitiv |
| åkomman | bestämd form |
| åkommans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| åkommor | obestämd form |
| åkommors | obestämd form genitiv |
| åkommorna | bestämd form |
| åkommornas | bestämd form genitiv |


