publicerad: 2015
återupprättelse
åter|upp·rätt·else
substantiv
~n ~r återupprätta
| Singular | |
|---|---|
| en återupprättelse | obestämd form |
| en återupprättelses | obestämd form genitiv |
| återupprättelsen | bestämd form |
| återupprättelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återupprättelser | obestämd form |
| återupprättelsers | obestämd form genitiv |
| återupprättelserna | bestämd form |
| återupprättelsernas | bestämd form genitiv |


